I begynnelsen av 1100-tallet kom stenhuggere fra hele Europa til Trondheim for å bygge kirken som senere skulle bli Nidarosdomen. Munkene underviste stenhuggernes sønner i latin og religion og til gjengjeld sang guttene i messene. Dette var fødestunden for Nidarosdomens Guttekor.

angelleerorosIMG_9435_1024x683.jpg

I dag er Nidarosdomens Guttekor Norges eldste guttekor og viderefører denne over 900 år gamle tradisjonen med guttekorsang i Nidarosdomen i Trondheim. Her deltar koret regelmessig ved gudstjenester. Men i tillegg til å være et folkekjær liturgisk kor, har Nidarosdomens Guttekor blitt et av Europas ledende guttekor.

Korets repertoar spenner vidt, fra gregoriansk sang i gudstjenestene til store verker for kor, symfoniorkester og verdenskjente solister. Guttekoret tar på seg konsertoppdrag både med hele konsertkoret, i mindre grupper med solister og med aspirantkoret, og holder hvert år en rekke konserter i inn- og utland. Siden 1927 har koret turnert hele verden over og er en regelmessig gjest i berømte kirker og konsertsaler i Europa, USA og Asia.

Høysesongen for sangerne er november og desember hvert år: da gir Nidarosdomens Guttekor mellom 20-25 julekonserter frem til julaften.

Det er ikke et monument vi skal reise, men en levende kirke, en kirke til Guds ære. Guttene gjør stenene levende.
— Biskop Arne Fjellbu (ved Nidarosdomens Guttekorets første konsert i 1928)

Fra middelalder til nåtid

Hele virket til Nidarosdomens Guttekor bygger på en over 900 år gammel tradisjon for guttekorsang i nasjonalhelligdommen.

Da steinhoggere fra hele Europa kom til Nidaros tidlig på 1100-tallet for å bygge Nidarosdomen fikk deres sønner undervisning av kirkens prester. Til gjengjeld sang guttene i kirkens messer, den gang som «Davidsguttene».

Dette var fødestunden for Norges første skole, som senere ble Trondheim katedralskole, og for Nidarosdomens Guttekor, et kor som helt frem til i dag er aktiv – til ære for Gud og til glede for mennesker.

I anledning Olavsjubileet 1930 og på initiativ av Arne Fjellbu (senere biskop i Nidaros) ble koret i 1927 stiftet i sin nåværende form: åpent for alle gutter fra Trøndelag.

Nidarosdomens Guttekor foran vestfronten i 1929. Den gangen sang guttene i matrosedress. Korkappene kom først i 1948.

Nidarosdomens Guttekor foran vestfronten i 1929. Den gangen sang guttene i matrosedress. Korkappene kom først i 1948.

I 2002, i forbindelse med korets 75-årsjubileum ble koret en selvstendig stiftelse, slik at Guttekoret kunne øke sin aktivitet og samarbeide med flere aktører i Trøndelag. Uavhengig av Nidaros domkirke, men fortsatt med tette bånd til domkirken.  

I 2018, mer enn 90 år etter stiftelsen, er Nidarosdomens Guttekor blitt artisten som foredler enhver anledning i Trøndelag, Norge og verden forøvrig.

Trøndervideoen («Æ e trønder») viser at Nidarosdomens Guttekor er et kulturelt fyrtårn i Trøndelag, en artist som til tross for varierte kunstuttrykk aldri glemmer sine røtter: Trondheim og Nidarosdomen.

Korets virksomhet baserer seg på tre hovedområder: sangopplæring, medvirkning i domkirkens liturgi og konsertvirksomhet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Korets musikalske aktivitet strekker langt: fra gregoriansk koral til poplåter, fra fremføring av folkekjære sanger til store verk for kor, symfoniorkester og solister.

Guttekoret har som mål å skape den beste musikkopplevelsen og å berike kulturlivet i Trøndelag ved å fremføre nettopp den musikken som regionen trenger og som ingen andre kor fremfører.

I løpet av de siste 40 år har Nidarosdomens guttekor fremført minst et stort verk for kor og orkester hver sesong, og dermed økt bredden i Trøndelags kulturtilbud i stor grad.

Ved å gi oppdrag til lokale komponister om bestillingsverk, har Nidarosdomens Guttekor både finansiert deler av kulturtilbudet og bidratt til betydelig kulturell nyskapning i regionen.

Guttekorets julekonserter, en tradisjon som går tilbake til 1934, gir julestemning på høyt kunstnerisk nivå til over 12000 trøndere hver eneste førjulstid.

I utlandet er Nidarosdomens Guttekor meget anerkjent på grunn av den spesielle og rene klangen i guttekoret, som omtales som «The Nidaros Sound». Dirigenter av utenlandske kor reiser jevnlig til Trøndelag for å lære av Nidarosdomens Guttekor og Bjørn Moe.

Utenlandske guttekor står i kø for å komme til Trøndelag og Nidarosdomens Guttekor. De har blitt kjent med Guttekoret gjennom dets internasjonale reiser, og bringer sine individuelle kulturuttrykk til regionen i felles guttekor-konsertene i Trøndelag.